Uponors ledere gjennom tidene

Enhver leder i Uponors historie har preget selskapet i større eller mindre grad. For å forstå selskapet må en bli kjent med menneskene bak det. 

Grunnleggeren av selskapet Aukusti Asko-Avonius, var en selvutdannet forretningsmann som forstod fordelene ved serieproduksjon og dessuten så at folk i en nasjon med sterk utvikling ville ha behov for mengder med rimelige artikler til husholdningen. Han startet sin reise i utkanten av Karelen, og bygget et imperium som ble en av de største møbelprodusentene i Norden.

Asko-Avonius ble etterfulgt av sin sønn, Arvi Tammivuori, som arvet sin fars gründerånd og forretningsteft. Han var far til Upo et søsterselskap til Asko, som ble en ledende produsent av husholdningsapparater og metallvarer i Finland. Tammivuori insisterte på å gå inn i plastvirksomheten til tross for motstand fra de fleste av sine kolleger.

Karl-Jan Govenius var den første utenfor familien til å drive virksomheten. Han var den dynamiske lederen under oppstartsfasen av driften for plastrørene. Govenius innså at fokuset måtte rettes mot koblinger sammen rør for å oppnå et gjennombrudd i plastrørsystemer. Han jobbet også aktivt for å fremme nordisk industristandarder og etablerte et sterkt nettverk av kontakter med andre sentrale aktører i Europa. Disse viste senere å spille en sentral rolle i den fremtidige suksessen for bedriften.

Heimo Eloranta anses av mange som far for Uponor selskapet Oy Uponor AB, etablert i 1982. Elorantas rolle i skapelsen av bedriftens strategi og kultur var sentral for virksomhetens suksess på 1980-tallet og videre langt etter hans fratreden. Det var på hans initiativ som førte til at selskapet rettet sin oppmerksomhet mot varmt tappevann (VVS- løsninger). Han jobbet hardt for at Uponor skulle bli en av de tre største plastrørleverandørene i verden på 1990-tallet. Dette ble realisert i slutten av 90-tallet hvor Uponors netto salg nådde den industrielle toppen.

Heikki Mairinoja fortsatte løpet til sin forgjenger. Under Marinojas tid, fortsatte selskapets aggressive oppkjøp for å styrke sin posisjon internasjonalt, både innen infrastruktur- og VVS- sektoren. Selskapet fortsatte å gjennomføre en politikk med å gi lite myndighet til små lokale avdelinger, men gi regionale datterselskaper mye frihet til å utvikle og administrere sin virksomhet.

Uponors neste trinn ble ledet av Jarmo Rytilahti, som var sentralt involvert i Asko ledelsen i innsatsen for å gjøre selskapet lønnsomt igjen, etter den finansielle uroen på 80-tallet. Rytilahti avsluttet forholdene til de forskjellige nisjene, altså salg av ikke-kjerne virksomhet, som resulterte i et selskap med fokus på plastrørsystemer og fusjonen med datterselskapet Oy Uponor AB. Etter fusjonen ledet han den nye Uponor, som ytterligere sikret sin virksomhet og begynte integrasjonsprosessen ved å redusere antall merkevarer.

Ved begynnelsen av det 21. århundre, var det tid for noe nytt. Underveis kom Jan Lång som startet One Unified Uponor prosessen. Lång la en felles strategi som skulle fremheve de viktigste fokusområder: vekst, merkevarebygging og kvalitetsnivå. Under Långs tid lanserte selskapet en merkevarestrategi globalt, gjennomført av internasjonal ledelse og forretningsprosesser. En omorganiseringsprosess ble startet hvor salg og markedsføring ble adskilt fra leverandørkjeden, for å fokusere på og maksimere firmaets styrker og synergigevinster.